Skuespiller

Kristoffer Aamot var den mest betydningsfulle kinopolitikeren i Norge i mellom- og etterkrigstiden. Født i Oslo, var han tidlig aktiv i politikken på venstresiden. Engasjementet kombinerte han med journalistyrket i bl.a. Klassekampen, Norges kommunistblad og Arbeiderbladet. I 1912 måtte han sone ett år i Kristiania Botsfengsel for sine "uvørne innlegg". Engasjementet lot seg mildt sagt ikke stagges av den grunn. Han fortsatte å ta på seg en rekke verv rundt om i byen, også i politikken. Han satt bl.a. i bystyret fra 1920-37 og var viseordfører 1929-1931. 1923 gikk Aamot inn i kinopolitikken, som medlem av Oslo kinematografstyre, og ble etter hvert styrets formann. Dette styrevervet hadde han til 1934, da han ble administrerende direktør for Oslo Kinematografer, en stilling han hadde til sin død. 1929 ble Aamot formann i Kommunale Kinematografers Landsforbund, og han var formann her 1929–40 og 1945–54. I tillegg hadde Aamot en rekke andre sentrale verv i film- og kinobransjen. Han var styremedlem i distribusjonsselskapet A/S Fotorama 1927–34, satt i styret for distribusjonsselskapet Kommunenes Filmsentral A/S, og formann i styret for produksjonsselskapet Norsk Film A/S 1936–54. Han var også medlem av Statens Filmarkiv fra 1935, Statens filmtekniske nevnd fra 1938 og Statens Filmråd 1947–54. Aamot kjempet for at staten skulle støtte norsk filmproduksjon og for at de kommunale kinoene skulle gi en del av sitt overskudd til filmproduksjon. Dermed ble han viktig for etableringen av Norsk Film A/S og for at dette selskapet opprettet det første filmatelier i Norge 1935. Etter å ha vært fengslet på Grini under krigen, var han pådriveren for produksjonen av de såkalte Oslofilmene. Han regisserte selv to av disse kortfilmene, Akerselva (1949) og Fiskerlivets Farer (1951). Filmproduksjonen fortsatte etter hans død, og i alt ble det laget over 180 av disse filmene.